Hva er medavhengighet?

Definisjon av medavhengighet

Medavhengighet (codependence) betyr at vi over tid mister oss selv i relasjoner ved å ta for mye ansvar for andre. Vi setter egne behov, grenser og verdier til side for å bevare tilknytning og trygghet, ofte i relasjoner som er utrygge eller preget av dysfunksjon – med eller uten rusproblemer. Medavhengighet er ikke en diagnose, men atferds mønstre i hvordan vi relaterer til oss selv og andre.

Medavhengighet er ikke en diagnose

Medavhengighet er et samlebegrep for flere relasjonelle mønstre der en person over tid regulerer egen verdi, trygghet og tilhørighet gjennom å ta uforholdsmessig mye ansvar for andres følelser, behov og fungering. Dette viser seg ofte som vedvarende selvtilsidesettelse, utydelige eller fraværende grenser, sterk plikt- og skyldfølelse, behov for kontroll og vansker med å kjenne og uttrykke egne behov. Medavhengighet er ikke en diagnose, men en måte å beskrive slike relasjonelle strategier og tilpasninger på.

Medavhengige mønstre utvikles gjerne som tilpasning i kronisk utrygge eller dysfunksjonelle relasjoner – for eksempel der det er rus, psykisk eller fysisk sykdom, vold, emosjonell forsømmelse, rigid kontroll eller andre former for relasjonell utrygghet. Over tid kan disse mønstrene fortsette inn i nye relasjoner, selv når situasjonen er annerledes, og skape smerte både for personen selv og omgivelsene.

Mønster & kjennetegn for medavhengige

Ett eller annet sted langs denne veien lærer vi om medavhengighet. Vi hører om det av en venn eller en terapeut. Vi ser det nevnt i nyhetene. Mange av oss undres over om medavhengighet beskriver hvem vi er.

Medavhengighet er en lidelse som ødelegger sjelen. Den påvirker våre personlige liv, våre familier, barn, venner og slektninger, våre jobber og karrierer, vår helse og vår åndelige vekst. Den bryter oss ned, og hvis den ikke blir behandlet, vil det føre til at vi blir mer destruktive mot oss selv og andre. Mange av oss kommer til et punkt hvor vi må se utenfor oss selv for å få hjelp.

Når vi deltar på vårt første møte i Anonyme Medavhengige, vil mange av oss finne en kilde til hjelp. Hver av oss kommer av forskjellige grunner. Noen av oss er oppfordret av familiemedlemmer eller venner. Noen av oss kommer når legen, psykiateren eller terapeuten vår ser behovet. Mange av oss når dørene til CoDA etter behandling for medavhengighet eller andre avhengigheter.

Enten det er en krise eller nysgjerrighet som bringer oss til CoDA, vil mange av oss lære om karakteristikkene av medavhengighet på vårt første møte. Disse karakteristikkene hjelper oss til å fastslå hvilke usunne mønstre som vever seg gjennom livene våre. Lever vi i ekstremer i stedet for i balanse? Hvordan lider vi, våre partnere, barn og venner på grunn av vår atferd? Vil vår medavhengige atferd føre til at våre relasjoner stagnerer, blir dårligere eller ødelegges? Hvis svaret på disse selvgranskende spørsmålene får oss til å innrømme «Jeg er medavhengig og jeg trenger hjelp», da begynner vi å finne veien til tilfriskning. Alt begynner med et ærlig blikk på oss selv.

Mange av oss strever med spørsmålene: Hva er medavhengighet? Er jeg medavhengig? Vi ønsker presise definisjoner og diagnostiske kriterier før vi bestemmer oss. Som beskrevet i Tradisjon Åtte, er Co-Dependents Anonymous et ikke-profesjonelt fellesskap. Vi gir ingen definisjon eller diagnostiske kriterier for medavhengighet. Det vi kan gi fra vår erfaring, er karakteristiske holdninger og atferdsmønstre som beskriver hvordan våre medavhengige historier har vært. Vi tror at tilfriskning begynner med en ærlig selv-diagnostisering. Vi begynner å akseptere vår manglende evne til å opprettholde sunne og nærende relasjoner med oss selv og andre. Vi begynner å forstå at årsaken ligger i langvarige destruktive atferdsmønstre.

De følgende karakteristikkene av medavhengighet skissert i CoDA-brosjyren «Er jeg medavhengig?» kan hjelpe oss til å identifisere i hvilken grad denne sykdommen påvirker oss.

Mønster for benektelse:

har ofte problemer med å identifisere hva de føler.
minimerer, forandrer eller benekter ofte hva de virkelig føler.
oppfatter seg selv ofte som fullstendig uselviske og opptatte av at andre har det bra.
mangler ofte empati for andres følelser og behov.
tillegger ofte andre sine egne negative karaktertrekk.
tror ofte at de kan ta vare på seg selv uten hjelp fra andre.
dekker ofte over smerte på forskjellige måter, f.eks sinne, humor, eller isolasjon.
uttrykker ofte negativitet eller aggresjon på indirekte og passive måter.
forstår ofte ikke at de mennesker som de er tiltrukket av er utilgjengelige.

Mønster for lav selvfølelse:

har ofte vanskelig for å ta avgjørelser.
dømmer ofte strengt hva de tenker, sier eller gjør, som aldri godt nok.
blir ofte forlegen av å motta anerkjennelse, ros eller gaver.
verdsetter ofte andres godkjennelse av sine tanker, følelser og oppførsel høyere enn sin egen.
oppfatter ofte ikke seg selv som verd å elske eller som verdifulle personer.
søker ofte anerkjennelse og ros for å overvinne følelsen av å være mindreverdig.
har ofte problemer med å innrømme feil.
har ofte behov for å ha rett i andres øyne, og kan til og med lyve for å fremstå fordelaktig.
er ofte ikke i stand til å identifisere eller be om hva de behøver og ønsker.
oppfatter ofte seg selv som overlegne andre.
lener seg ofte mot andre slik at de kan gi dem en form for trygghet.
har ofte problemer med å komme i gang, overholde frister, og fullføre prosjekter.
har ofte problemer med å sette sunne grenser og prioriteringer.

Mønster for ettergivenhet:

er ofte ekstremt lojale og forblir i skadelige situasjoner for lenge.
går ofte på akkord med sine egne verdier og integritet, for å unngå avvisning eller sinne.
setter ofte til side sine egne interesser, for å gjøre det andre vil.
er ofte svært oppmerksom på andres følelser og tar disse følelsene innover seg.
er ofte redde for å uttrykke sine oppfatninger, meninger og følelser når de er forskjellige fra andres.
godtar ofte seksuell oppmerksomhet når de ønsker kjærlighet.
tar ofte avgjørelser uten å tenke på konsekvensene.
gir ofte opp sin egen overbevisning for å få aksept hos andre eller for å unngå endring.

Mønster for kontroll:

tror ofte at andre ikke er i stand til å ta vare på seg selv.
forsøker ofte å overbevise andre om hva de skal tenke, gjøre eller føle.
gir ofte råd og veiledning uten å bli spurt.
blir ofte irriterte når andre avviser deres hjelp eller råd.
overøser ofte andre som de vil påvirke med gaver og tjenester.
bruker ofte seksuell oppmerksomhet for å få anerkjennelse og aksept.
behøver ofte å føle at andre trenger dem for å være i en relasjon.
krever ofte at deres behov blir dekket av andre.
bruker ofte sjarm og karisma for å overbevise andre om sin kapasitet til å være omsorgsfull og medfølende.
bruker ofte skyld og skam for å utnytte andre følelsesmessig.
nekter ofte å samarbeide, forhandle eller inngå kompromisser.
bruker ofte en holdning av likegyldighet, hjelpeløshet, autoritet eller raseri for å manipulere resultater.
bruker ofte CoDAs program sjargong i et forsøk på å kontrollere andres oppførsel.
later ofte som om de er enige med andre for å oppnå det de ønsker.

Mønster for unngåelse:

oppfører seg ofte på måter som får andre til å avvise dem, påføre dem skam, eller uttrykke sinne mot dem.
dømmer ofte hardt hva andre tenker, sier eller gjør.
unngår ofte følelsesmessig, fysisk eller seksuell nærhet som en måte å opprettholde avstand på.
tillater ofte avhengighet til mennesker, steder og ting å distrahere dem fra å oppnå nærhet i relasjoner.
bruker ofte indirekte eller unnvikende kommunikasjon for å unngå konflikt eller konfrontasjon.
forringer ofte sine muligheter til å ha sunne relasjoner ved å avvise å bruke CoDA programmets verktøyer.
undertrykker ofte sine følelser eller behov for å unngå å føle seg sårbar.
trekker ofte folk mot seg, men når andre kommer nær, skyver de dem fra seg.
nekter ofte å gi opp sin egenvilje for å unngå å overgi seg til en kraft større enn seg selv.
tror ofte at å vise følelser er et tegn på svakhet.
holder ofte tilbake uttrykk for verdsettelse.